KJÆRE GODE VENNER I VESTBY MENIGHET!!!!! Så godt å få skrive til dere igjen!! Hvordan går det med alle dere? Tenker på dere spesielt nå i vinteren... tenker på deres lojalitet i tjenesten til tross for kulden... vel, vi kan si at vinterfølelsen er noe som er inn i en glemt skuff og det kan hende at vi overdriver litt når vi tenker på den. Her i Duitama er vi i full høst... vel, dere vet at vi ikke har noe annet enn sommer her, kansje litt rampete å si det men det er deilig å gå ut hver dag og kjenne at sola steker i ryggen og varmer opp til 24 grader ut over dagen... (litt reklame skal dere få!). Men allikevell har vi full høst i tjenesten. Det er fremdeles mange mennesker som har lyst til å lære om Bibelen, vi må skjerpe oss hele tiden for å ikke glemme gjenbesøk som popper opp hver dag. Men det er klart, latinere er ikke et type folk som er lett å få i en rutine, så studier varierer litt, men med tålmodighet og litt press kommer etterhvert noen av dem på den smale veien. Det er mye morsomt som skjer underveis og det er gøy å være med på det. En kar som studerer med Carl Christian fortalte at mora hans går i en gruppe som heter Guds Stevne og pastoren sa til dem at de måtte studere Bibelen mer flittig fordi når Jehovas Vitner kommer blir de hell stumme, så han advarte dem og ba dem å skjerpe seg. Etter at mora hadde vært på et studium sammen med C.C. denne unge mannen hørte henne si til dattera: Der ser du!, det skjedde oss akkurat som pastoren sa!! Denne måneden har vi mange hjelpepionerer og aktiviteten er i full høst. Hver dag kl. 7.00 starter tjenesten noen dager i buss terminalen og andre rundt frukttorget. Så har vi framøter 8:45 , 15.00 og 18.00. Mange unge bruker ferien som hjelpepionerer. Vi jobber mot målet: at alle forkynnerer får som minimum et studie hver. Ellers har vi hatt mye besøk i hele desember fram til i dag: et vennepar som er i kretstjenesten og to veninner var her ei uke, så en uke til med ei barndoms veninne som vokste opp i samme menigheten med oss og så en jente som og hennes mor som studerte i sin tid med min mor og meg og nå er våre søstre var også her sammen med sin familie... det var kjempe artig og oppmuntrende å ha så mye åndelig å gjøre sammen!!. I morges sa vi farvel til min familie som også var her i helgen, så nå var det endelig på tide å få skrive noen ord til våre gode venner i Norge!!! Slik er livet i Colombia, man blir vant til å dele flere biter av sitt privat liv med gode venner... kansje en del av kulturen som er hard å tygge på for en Ole Normann, men man ser etterhvert at det beriker livet og gode eksempler inspirerer oss til å gi mer! Sender denne hilsen med mye glede fordi for en måned siden kunne jeg ikke lese, skrive eller gå ut i sola, jeg ble operert i begge øynene og måtte holde meg unna pc´n, og alt som er gøy... uff kjedelig, men litt etter litt kommer vi til det normale igjen, fremdeles må jeg holde mine "stive blikk bak mørke briller"!! he-he! Kjære venner, håper på at alle dere er i god form og holder den gode positiv ånden som kjennetegner Vestby. Stor klem, SandriX og Carl Christian Min mor vil gjerne også hilse ,hun har det veldig bra her med oss i Duitama. Hun har mye å gjøre her og søstrene trives med henne. Vi snakker ofte om dere og jeg er så glad for at hun ble kjent med alle dere, norsk og spansk ble ett språk. Vi har de beste minner av vår tid sammen i Norge takk være dere som var så kjærlige og omsorgsfulle med henne, jeg takker inderlig for denne gaven. __________________________________________________