Kjære venner! Lørdag ettermiddag og første uken er unnagjort. Vell vi hadde bare undervisning de tre første dagene så det var jo en grei uke. Det er undervisning fra 08.00 til 12.00, også er det middag. Så er det undervisning fra 13.00 til 15.00. Deretter er det praktisk arbeid fram til 17.00. Sandra jobber i vaskeriet mens jeg jobber på gården, det vil si at jeg hjelper til med vedlikeholdet av grønt områdene. Vi har 7 forskjellige hoved emner Hebraiske skrifter 1 Her får vi en grundig innføring vers for vers og Hebraiske skrifter 2 vi lærer å bruke referanse Bibelen Greske skrifter 1 Greske skrifter 2 Teokratisk organisering Her er det Jehovas Vitners historie som gjennomgås (den store grønne historie boka) Misjonær tjeneste Her gis det praktiske råd for bl.a. livet i et misjonæer hjem Forelesninger. Disse gis som regel av medlemer av de styrende råd eller utvalget i USA Det gis opptil flere skriftelige prøver hver dag.Vi får også også oppdrag som skal framføres for klassen. Det er to typer: Rapport: for brødrene så skal denne framføres som en tale stilt til klassen med innledning og avslutning Søstrene holder den som på tjenesteskolen, til en annen søster Men i motsetning til tjenesteskolen er det ingen veiledning etter endt oppdrag Undersøkelse: Dette oppdraget er litt annerledes, her foretar vi en undersøkelse om et bestemt tema eller vers i Bibelen, og deler det vi finner med klassen,og det gjøres fra plassen vår. Hver dag er det selvfølgelig hjemmelekser, det forventes at vi bruker 3 timer hverdag på lekser. Det høres kanskje tøft ut, men foreløpig så storkoser vi oss, og arbeidsmengden er absolutt overkommelig. Torsdag reiste vi til Walkill og fikk omvisning på farmen og de nye trykkpressene. Trykkeriet så vi jo i fjor, men jeg var ikke klar over at selskapet hadde så mye land der borte. Det er enorme områder med beitemark. De har ca 1000 kveg med kalver. Men alikevel så må de kjøpe storfekjøtt for å suplere til mat. Men det er slutt på melking, de har også avviklet hønseriet, og grisebingen. De dyrket tidliger alt av grønsaker, men det er det slutt på. Så veldig mye er forenklett. Alt dette for at tid og ressurser kan brukes på viktigere områder. Forkynnelsen. Så det er langt færre Betelitter i USA i dag en for noen år siden. Torsdag ettermiddag dro vi ned til Brooklyn hvor vi ble instalert på 90 Sands. Vi fikk et flott rom i 12 etg med flott utsikt over Brooklyn bridge og Manhatten. Fredag var det tidlig opp til frokost, vi satt ved siden av Geritt og Tove Merethe Loesch. Hennes mor er Norsk og bror Loesch snakker rimelig godt norsk, så det var en trivelig frokost. Etter frokost var det omvisning i de forskjellige avdelingene. Det var en kjempeopplevelse. Vi fikk en fantastisk mottagelse, det var kaffe og kaker stort sett overalt, og små gaver ble delt ut. Og så lærte vi mye interesant om hvordan organisasjonen fungerer, og selfølgelig mye historie. Vi var inne på kontoret til Max Larsson som fortalte oss om hvordan fabrikk bygningene i sin tid ble kjøpt og bygget. Vi var inne og hilste på bror Barber som er over hundre år og har 83 år i heltidstjenesten og "still going strong". Noe som var helt nytt for meg er at selskapet har en egen skole for opplæring av fagarbeidere. Der var det klassarom/verksted for elektrikere, rørleggere, sveisere, heismontører, styringsannlegg for ventilasjon og brannanlegg. Fredag kveld var det "fest" for klassen i toppetg. På 90 Sands. Her var også bror og søster Schrøder. Søster Schrøder ble uteksaminert fra den første Gilead klassen, og er med i videoen om Gilead. Nå fikk vi et halvtimes intervju med henne, og hennes sønn fortalte om bror Schrøders bakgrunn. Han var lærer på Gilead fra oppstarten av. Det var virkelig fascinerende å høre deres historie. Bror Schrøeder er 94 år og veldig redusert, så han sa ingenting selv om han var tilstede. I dag stod FN på programmet. For en kontrast mellom Jehovas kjærlige organisasjon og Satans Kaos. Det kan ikke engang kalles en organisasjon. Kjære venner dette var en liten hilsen fra oss to på Gilead. Vi ønsker dere alle Jehovas velsignelse. Klem fra Sandri og Carl Christian