Kjære venner. Her kommer noen ord fra oss i Uganda. Det har virkelig gått i hundre og femti siden vi kom hjem til mbale. Først kom alle sakene våre som skulle pakkes ut, samtidig som alle timene skulle gåes, og siden vi jo ikke hadde noen studier så ble det virkelig mye gåing, særlig for meg var det litt trått å komme igang for alt av interesse jeg traff var kun kvinner. Mannfolka er stort sett aldri hjemme på dagtid, de kommer som regel hjem etter solnedgang og da har vi avsluttet arbeidsdagen. Her er det ingen kultur for å gå fra hus til hus etter at mørket har falt på, og ingen vil likevel åpne. Men heldigvis litt etter litt har jeg truffet noen men uformelt, og søstre har overlevert besøk de har funnet så nå hjelper det. Vi har vel pr i dag en 10,12 studier hver oss som vi prøver å lede 2 ganger i uka, så det er mer en travelt nok, ikke alltid like lett å få kabalen til og gå opp. Og en annen ting er at i begynnelsen er ikke alle like nøye med å holde avtaler, så det kan være en utfordring å finne dem. Men så har vi dager som i går og i dag hvor vi bare går fra studie til studie og koser oss (fire studier begge dager). Joda vi føler virkelig Jehovas velsignelse. For et tre uker siden traff Sandri en vakt (Edward) på et av hotellene i nærheten, så vi gikk tilbake et par ganger men han virket ikke så veldig interesert, mer høffelig så jeg lot ham hvile en ukes tid, så gikk jeg tilbake på onsdag og det første han sier er: hvor har du vært jeg har savnet deg! Ok så vi gjorde avtale om studie to morninger i uka kl. 8:30. så sier han: min venn Alex som du hilste på sist du var her vil også være med på drøftelsene er det greit? Ja selvfølgelig. Samme dag i kveldinga passerer vi Edward i det han går hjem, og da sier han: Jeg har akkurat snakket med Nattevakta som kom på jobb nå om dere. Og han vil absolutt snakke med dere, vel så vi gikk bort og snakket med ham. Han var virkelig glad for å treffe oss. Han var nylig overført fra Kampala, og i Kampala hadde han hatt kontakt med vitnene, føtt noe litteratur og vært på et møte, men han hadde ikke hatt noe studie, så det ville han gjerne ha nå. Så det besøket jeg trodde ikke var noe særlig interesert ser ut til å resultere i 3 nye studier. Ja markene er sannelig hvite til høst. I dag var vi på et gjenbesøk som Sandri hadde truffet fra dør til forrige Lørdag i ledig distrikt. Han fortalte at han skulle egentlig ha reist bort i jobb sammenheng i går men han var så oppsatt på å møte oss og lære mer fra Bibelen at han utsatte reisen til i morgen søndag. Så vi startet studie i krever brosjyren direkte. I det vi går sier han: ”takk for at dere kommer, mange offrer mye for å bli rik, men dette er mye viktigere. Jeg tar dette seriøst og vil gjerne komme på møte”. Når man har slike opplevelser så glemmer man at solen steker nådeløst og svetten sildrer nedover ryggen, da rusler man bare rundt med et stort smil om munnen og retter en inderlig takkebønn til Jehova for at han har funnet oss verdig til å utføre hans arbeid, og gir oss slike flotte opplevelser. I går også hadde jeg en fin opplevelse. Jeg gikk tilbake på et besøk som jeg hadde fått overlevert. Det var en ung man, og vi hadde en fin samtale om hvem som egentlig styrer denne verden, men han hadde problemer med å forstå at Gud ikke hadde skapt Satan, så jeg brukte illustrasjonene i den nye ”Bibel” boka, i mellomtiden kommer en kunde inn og blir sittende å høre på noen minutter, siden han jeg snakker med sliter med å akseptere at Gud ikke skapte Satan, så sier kunden: ”det han prøver å forklare for deg er at ........... det skjønner du vel” Så sier han til meg: ”Du har virkelig fått meg interesert, men jeg må desverre gå videre for jeg er på jobb, men hvor kan vi møtes, så vi avtalte å møtes på Rikets Sal neste Lørdag, fordi han var opptatt i dag. Forrige helg hadde vi ”homevisit” Forklaring følger. En gang i året har alle misjonær hjem verden over et besøk fra en av brødrene i utvalget, et oppmuntrende besøk slik at vi skal holde spiriten oppe, men det er selvfølgelig også et besøk hvor de sjekker at vi gjør jobben vår, at vi holder huset pent og pyntelig og ikke bruker for mye penger. Så disse andre misjonærene som har vært med på dette tidligere var sånn passe stressa og nervøs, mens vi, som jeg sa ikke var smarte nok til å skjønne at vi burde være nervøse. Men det var et veldig hyggelig og oppmuntrende besøk, broren tok seg tid og gikk på feltet med hver enkelt av oss en halv dag. Og alt var bare positivt. Denne uke fikk vi endelig bladet med Uganda artikkelen, så vi ligger et stykke etter resten av verden når det gjelder å få bladene, men de kommer selv om det er litt sent. Vaktårnet vi skal studere på søndag kom inn av døra på onsdag, så vi berger oss så vidt det er. Det blir litt trangt med tid til forberedelser særlig Luganda biten, men som de sier her: ”kamu kamu gwe muganda”, ”en og en pinne blir til slutt en stor bunt”. Jeg sliter fortsatt med språket, fordi veldig mange i distriktet foretrekker engelsk når de skal lese, de snakker og forstår Luganda, men veldig få kan lese og forstå Luganda godt, så det er en stor utfordring for oss som vil læreLuganda. Det er noe enklere for Sandri fordi det er flere kvinner som ikke kan engelsk. Så for å tvinge meg selv til å gjøre framskritt har jeg nå gått til det drastiske skritt og overtatt et bokstudie. Jeg starter på Tirsdag, ja stakkars brødre, men de overlever vell og forhåpentligvis så lærer jeg Luganda. Her er noen ord fra Sandri Noen ord om dagliglivet i Uganda,kansje det mest morsomste når man forteller det (men det mest itrriterende når man opplever det), er våre kjære Mbalianske brødre og måten deres å kommunisere på: Sandri: Sista`, likkun))aana mu nnimiro enkya ddi? (in my poor luganda) Når er felt tjeneste møte i morgen? Pioner: Vet ikke, hun spør en eldste. Han hørte ikke det, så han spør presiderende Presiderende sier kl. 3, det vil si, kl. 9 om morgenen i Riket Salen. Sandri: Så, klokka 9am, ikke sant? Pioneren og 4 andre pionerer: Yee!!!. Sandri: Vi gleder oss da, vi ses i morgen kl. 9! Neste dag kl. 9, ingen der, vi ventet en halv time, ingenting. Så dro vi oss i nakken og gikk alene på feltet på Luganda i vårt eget distrikt. Dagen etter... Pioneren: Sista` dere kom ikke!! Sandri: Vi var jo på salen kl 9!! Pio: ÅÅÅ ja, men vi pionerer treffes i et annet sted og går sammen til distriktet! Ær detta mulig???`! Dere kan tenke dere det store spørsmåls tegn man har i hodet!! Hvis man ikke stiller det spesifik spørsmål som skal lede til det korrekte svar, da kan du gjerne takke deg selv for at du ikke fikk den korrekte informajon!! LL!! Sånt har det kjedd med Felt tjeneste møter som blir byttet, vi kjønner ingenting av opplysningene, vi gjør avtaler med pionerer og sier: Sandri: Da ses vi i morgen på framøte hos bror Moses!!! Pio: Yee... Dagen etter, etter å ha gått 25 min til broren Moses, passe svettete kommer vi til ham og etter alle hilsingene (han spør for alle i huset), ser ut til at han ikke skal på feltet. Så spør vi direkte om han skal eller ikke. ”Nedda” sier han. Men så, etter en stund, er vi de eneste som står der under treet mens han sager et tree stolp. Vi: Vel, det ser ut som at de andre er litt sent i dag! Moses: Jeg tror de er på Riket Salen fordi i går sa de på møtet at framøte skal ikke være her lenger... Vi: AÆÆÆ???? (Og det sier du nåååå? Tenkte vi!!!) Heldigvis exsisterer her dissse boda-boda (taxi-sykler), så vi stoppet 2 og dro ned til Riket Salen hvor 5 søstre med paraply stod utenfor og var kledde med stooore smil! Passe stresset, forteller vi at vi kommer fra bor Moses hus fordi vi ikke visste om forandringen. Alle smiler, inkludert pioneren som jeg hadde snakket med dagen før... ... Sandri: Sister, lwaki towa))ambye nti tusaanidde okubeera wano? (de ”))” er konsonanter som ikke finnes i denne tastaturen, lyden er mellom ”N” og ”G” som kommer fra halsen) Sister, why didin`t you tell me that we shoud meet here? Pio: Sista` Nerabidde! I forgot + stor smil. Vel, hva kan du gjøre? Glem det hele, tørk svetten og snakk om andre ting for de skjønner ikke vår fortvilelse allikevel!! ha,ha,ha!!! J Etter noen måneder med slike opplevelser, forstår vi at normale opplysninger om seg selv er ikke ”normale”. Navnet kan forandres etter ønsket, så i dag heter hun Susan, i morgen bruker hun hennes tribe name, Naa))amba. Samme broren kan være i foredrags liste tre ganger med forkjellige navn hver gang og vi kjønner ingenting, hvem er hvem, er dette broren til den andre? Tvillinger?? De vil ikke fortelle i åpenhet en gang om de er gift, hvem er de gift med (de sitter ikke sammen), hvor mange barn de har (de sier bare ”mange”), graviditet er IKKE et tema selv om hun ”slår kulen” og magen tyter ganske lengre frem, man skal ikke spørre om hvordan det går med babien... ”baby?”, ”hvilken baby?” mammaen vil svare som om hun ikke vet hva vi snakker om og som om magen er flat som veggen...!!! JJ ha,ha,ha!! Så forstår vi etterhvert at det har ikke noe med oss å gjøre, kulturen er bare sånn. Det tar selfølgelig mye lengre tid å vite hvem er familie med hvem i menigheten eller hvor man skal treffe de andre på feltet, men det er bare sånnt det er. Som andre misjonærer som har gått (og fremdeles går) gjennom samme fortvilelse forteller oss, det har en forklaring. Menneskene her, inkludert brødrene, har vokst opp med ingenting og har ingenting. De har sett hvite mennesker som bor her, som har ”alt” de kunne ønske seg, men de vet de vil ikke nå ditt. Så hvis de en gang eier noe de hvite ikke har og ønsker seg, det er en SKATT!!!. De føler at det ”eneste” de har som vi ikke har er: informasjon!!. Så de holder den for seg selv som den store skatten og den skal ikke gis fra så lett, man kan gi litt, men ikke alt. Det betyr ikke nødvendigvis at brødrene gjør dette ”to punish us”, men det ligger langt inn i dem fra før og det kommer ikke til å forandre seg med det første, så vi får bare åpne neseborene til maximalt og puste langt... J!! Men det ser ut at informasjons knapphet er i oposite proporsjon til overflodd av glederike opplevelser på feltet, mennesker som klarer å se en annen SKATT i Bibelen og som takknemlige venter på oss, med strekede sider i boka og tålmodige hører på våres knapphet i Luganda!! J Vi gleder oss stort over at Jehova kan bruke oss på denne måten og vi ber om Jehovas rike velsignelse til alle dere der hjemme. Hilsen Carl Christian & Sandri