Rapport fra innvielsen Kampala

 Håper dere alle der hjemme har det bra Her har det vårt meget hektisk de siste par måneder, med invielse av det nye Betel i Kampala, og derpå følgende kretsstevner både på engelsk og Luganda.
Så la meg oppsummere litt.
Vi hadde jo en veldig stor helg i Kampala 20 – 22 Januar.
Vi reiste ned på fredagen før, fordi det var grillaften for alle misjonærene i Uganda, både nåværende og eks misjonærer så det vill vi jo ikke gå glipp av, men det var det tydeligvis ingen som ville så stort sett alt av gjester som var på Betel og i omegn dukket opp der. Det var jo selvfølgelig veldig hyggelig, men gjorde det samtidig vanskelig å få snakket med de man gjerne ville snakke med. Slik som bror Morris fra det styrende råd og sonetilsynsmannen bror Weaver som er medlem av avdelings utvalget i USA. Morsomt poeng var jo at det var bror Morris i det styrende råd som var læregutt, han skulle opplæres i sone tjenesten.
 
Ellers så var det også venner fra Burundi, Rwanda mye dramatisk historie der. Vi gledet oss også over at et par fra klassen vår, Alex og Isabell Joseph kom over.
 
På plassen nedenfor Kontor bygningen var det satt opp et kjempe party telt med plass til over 600. Så på lørdag morgen strømmet det inn med glade forventnings fulle gjester som var meget glade for å overvære innvielsen av Ugandas første eget Betel hjem. 660 stykker var tilstede. Det var selvfølgelig en oppsummering av landets Teokratiske historie. Det var blitt forkynt i landet allerde tilbake i 1931 da to pionerer som hadde reiste på forkynnelses turne fra Tanzania Dar es Zalam kom helt opp til Kampala. I 1935 kom det 4 pionerer som hadde reist helt fra Sør Afrika. Men det ble kun rapportert om levering av litteratur.
 
Det var først i 1950 at det virkelig forkynner arbeidet begynte. Da ankom ekteparet Kilmingser fra Brittain. Så i 1952 ble den færste mgh. Ettablert med 4 forkynnere. 1956 ble første Ugander døpt i Lake Victoria, 5 døpte. I 1958 kom første publikasjon på sprøket Luganda. Fra 1959 ankom det flere par med ”need graters”, og det ble også sendt inn spesial pionerer fra Zambia som på den tiden hadde oppsynet med hele Øst Afrika.
 
Så i 1963 ankom de første Gilead misjonærene, ekteparet Mac Clain, som så ble intervjuet. Det var bare ca 15 forkynnere når de ankom Uganda. Det var jo festlig å fortelle at bror Nyende som ledet posten, bare var et lite bleiebarn når de kom. Så de gledet seg storlig over den utviklingen som hadde skjedd i de siste 40 år.
 
I 1964 ankom Stephen Harding til det han karakteriserte som et ”Preaching paradise” han lånte en VW minibus og reistelandet rundt for å sjekke responsen i resten av landet. Senere ble det sendt spessial pionerer til mange av de stedene.
 
1965 da ble IBSA lovformelig registret.
 
1969 75 forkynere
 
1972 162 forkynnere og første Område stevne ble avholdt, med delegater fra mange av nabo landene og over 900 tilstede.
 
1973 arbeidet forbudt og misjonærene utvist.
 
1981 201 forkynnere
 
1982 Nye misjonærer sendes inn.
 
1993 1000 forkynner merket passeres.
 
1995 lands komite blir opprettet
 
2003 Uganda får eget avdelings kontor, intil da under oppsyn av Kenya.
 
2007 Nytt Betel hjem invies, 66 Rikets saler, 100 menigheter og 55 isolerte
grupper
 
Så fulgte en rapport om selve byggearbeidet, og deretter rapporter fra noen av de 21 forskjellig land som var representert.
 
Bror L Weaver talte over temaet: Støtt opp om Jehovas voksende organisasjon.
Han startet med Jes 60:22 og viste til at for 88 år siden var det færre vitner i hele verden en det i dag er i Uganda. 1.5 mill personer døpt siste 5 år.
Så brukte han Jes 54:17 og reffererte spessielt til Malawi. De var 18 000 vitner når arbeidet ble forbudt, men nå er de over 67 000
 
Så gikk han til Apgj. 15 og viste til at Jehova leder sitt arbeid gjennom det styrende råd. Når de første kristne fulgte veiledningen fra det styrende råd ble resultatet framgang. Apgj. 16:4,5.
”Så det er ikke opp til enhver hva vi ønsker å tro. Jehova har et styrende råd. Når vi følger den veiledning vi får der gir Jehova framgang og vekst.
 
I 1975 hadde de 6 landene i Øst Afrika 5000 forkynnere, i dag har de 65 000, så som han sa det var enkelt å se hvorfor Jehova ikke stoppet insamlingen i 1975.
 
Men det er ikke nok bare å glede seg over økning, vi må jobbe for den og støtte den.
Stort behov for Rikets Saler. Siden 1999 14 202 RS bygget i land med lite resurser, men det er behov for mange fler.
 
Siste 10 år 20 000 nye menigheter, så det er et stort behov for eldste og menighets tjenere, men desverre er realiteten den at ikke alle ungestreber etter privilegier i mgh. så han anmodet om at vi måtte oppmuntre de unge til å stille seg til diposisjon, ”be om det” sa han.
 
Bror Morris hadde selve invielses talen: Keep seeking first the Kingdom.
Han kom blandt annet inn på at bygningen var bygget til Jehovas ære ikke for å opphøye menn.
Noen ville kanskje invende at Nimrod klarte å gjøre seg et navn i verdenshistorien ved å bygge en stor byggning. Ifølge en artikkel i Vakttårnet for 15 mars 1998, ble var ikke Nimrod det navnet som ble gitt ham ved fødsel men snarer et navn som beskrev hans oppførsel siden Nimrod betyr ”vi vil gjøre opprør”, så ingen i dag vet Nimrods navn. Akkurat som ingen kjenner Satans navn fra da han var en trofast tjener for Jehova.
 
Søndaf var det ny stor dag. Stadion i byen var innleiet og 5000 av vår brødre kom fra fjern og nær og fylte opp ene lang siden av Stadion. Det var virkelig en stor dag for brødrene siden det største stevnet så langt ikka hadde mer en 2500 tilstede. Først fikk vi en rask gjennomgang av lørdagens program. Så fulgte flere rapporter fra delegatene.
Bror Weaver var hoved taler med temaet: Building Faith as the end draws near.
Han sa at siden Den Store Trengsel ville bli en stressende katastrofe trenger v en sterk tro for å komme igjennom den. Og litteraturen vår viser klart og tydelig at den er veldig nær.
 
Bror Morris talte så over Temaet: Keep on enduring in work that is good.
Han gjorde et poeng av forskjellen mellom bibelsk utholdenhet og utholdenhet i verdagslig sammenheng. En forlist sjømann overlever kanskje flere dager i sjøen fordi han var utholdene, men hadde han noe valg? Bibelsk utholdenhet betyr å ikke miste troen selv om en møter store problemer.
Jehovah tillater at vår tro blir testet, så det er viktig å ikke rømme fra prøvelser.
Så gikk han til Mat.24:13 og pekte på at vi ikke må glemme at utholdenheten som er nevnt der er nøye knyttet til v.14 forkynnelsen. Så med mindre vi er i medisinsk Koma så MÅ vi forkynne hver måned, og han la til at hus til hus arbeid er bra for å utvikle åndens frukter.
 
Han avsluttet med et dårlig eksempel om en svømmer som hadde trent i hardt i flere år på å svømme de 100 km tvers over Lake Viktoria. Når han var kommet halveis begynte han å bli sliten og mistet troen på at han kunne klare å svømme til den andre siden, så han snudde og svømte hjem igjen.
 
Etter så mye åndelig aktivitet tok vi med våre Norske gjester ut for å spise og shope Uganda suvernirer.
 
Mandag gledet vi oss stort til vårt første Misjonær måte med Zone tilsynsmannen, men da vi ankom Betel om morgenen var ting alt annet en normalt. Vennene hadde akkurat fått beskjed om den tragiske ulykken, og den ene triste meldingen etter den andre begynte å tikke inn. Og til slutt viste det seg at 5 av våre venner pluss sjåføren hadde forulykket. 3 var meget alvorlig skadet, men det ser nå ut til at de har greid seg.
Så det som skulle være en hyggelig munter dag for oss misjonærer ble alt annet en det. Det var en meget trist dag med mye følelser i luften. Det var jo nære personlige venner av mange av de tilstede værende.
 
Vi hadde vårt møte med Weaver og Morris. Det var godt, så fikk vi ting litt i perspektiv. Mye dreide seg selvfølgelig om ulykken, men det var mye fin oppmuntring til oss Misjonærer også.
Vell nå har dere fått oppsummert den meget begivenhetsrike helgen da betel i Uganda ble inviet.
 
Mandag ettermiddag reiste vi med Tom og Christina og Peter og Marianne til Jinja. Også tok vi dem opp til Mbale på tirsdagen hvor de ble til Fredagen.
 
De to siste helgen har vi hatt krets stevne først på Lugnada og så på engelsk. Travle helger med oppdrag to på luganda og et på engelsk. Sandri ble intervjuet på kretsstevne Luganda. Jeg hadde posten om å ”velge den gode del” på Luganda, og så hadde jeg en post på hvert av pioner møtene.
Vi var glade for å ha med oss 5 av studiene våre på Luganda stevnet og 7 på det Engelske stevnet. Så Sandri var travelt med å lage mat til hele den store familien vår. Veldig hektisk men veldig morro. Rappaneckers fikk døpt tre av sine studier. De er nå opp i en total av 20 døpt på de første 3 år, meget imponerende.
 
De står nå på reise fot til Gulu. Vi fikk også akkurat vite at nytt par flytter inn i heimen 1 Mars. Et par fra Tyskland som har vært ute som misjonærer i 14 år, så da blir det nok litt forandringer i heimen. Men det går nok veldig bra selv om vi nok komer til å savne Garry og Angela.
 
Ellers er det travle dager med studier fra morgen til kveld, vi får komme tilbake med mer om studiene senere.
Mange hilsner fra Carl Christian & Sandri