Kjære Venner!
 
Her kommer en sommerlig hilsen fra oss på de sørlige breddegrader.
Håper alt står vel til med alle dere der hjemme. Vi to her i Uganda har det bra.
 
Vi har akkurat kommet hjem fra vår første utenlandstur siden vi kom til Uganda. 
Vi hadde gleden av å bli invitert til innvielsen av utvidelsen av det Sør Afrikanske Bethel. 
De har de siste par årene mer en fordoblet trykkeriet. 
De har nå installert en av de nye MAN pressene som trykker 90 000 blad i timen. 
De har også fått installert et automatisk bokbinderi. Ny boligfløy med 70 nye rom er bygget, 
og matsalen betraktelig utvidet.
 
Så vi fløy ned torsdag 8 november, og ble inlosjert hos et ungt pioner ektepar.
Det var veldig hyggelig. 
Fredag dro vi til Betel hvor vi spiste lunsj sammen med Martin og Lena Lindquist og et annet par, 
Libuda fra vår Gilead klasse. Det var kjempegøy å treffe dem igjen. 
Etter lunsj var vi på omvisning i de ny installasjonene og så gikk vi ut og spiste sammen. 
Vi skravla uavbrutt hele tiden. Det var jo så mye å snakke om etter 2 år og så lite tid. 
Det var virkelig morro å se og hære at de gjør det så bra. 
Som mange av dere vet så tjener jo Martin og Lena i Tyrkia, 
og de var veldig glade for at Jehovas vitner nå er offentlig godkjent i landet. 
Nå var det ingen grunn lengre til å være redd for at beboerne skulle ringe etter politiet. 
De var også glade for at det nå var kommet et nytt misjonær ektepar til Tyrkia. 
De bor riktig nok ikke sammen men de er ihvertfall ikke de eneste misjonærene i landet lenger.
 
Jens og Olga Libuda er misjonærer i Tsjekia og tjener for tiden i reisetjenesten. 
Deres misjonærliv er jo veldig forskjellig fra vårt. 
De sa at det var så interesant å komme til afrika og se hvordan ”ekte” misjonærer lever. 
De hadde vært og besøkt et annet par fra klassen vår i Mosambique.
 
Lørdag var dagen kommet for selve invielsen. 
Over 3500 brødre og søstre strømmet inn portene på betel i morgen timene. 
Det var over 300 delegater fra mer en 25 land. 
Det var veldig morro å treffe misjonærer fra store deler av Afrika. Vi traff også gamle venner fra Patterson.
Det var en strålende sommerdag, så det var riktig så deilig å rusle rundt på det store parkområdet på Betel.
Før selve programmet begynte, var det et stort kor med betelitter som underholdt oss med Rikets sanger på forskjellige språk. 
Det var virkelig vakkert.
 
Vi hadde jo selvfølgelig sett fram til invielses talen av bror Jarazc fra det styrende råd. 
Men han var blitt syk på veien og ble frarådet i London å fly videre. 
Så bror Frantz Muller som er koordinator i Sør Afrika tok talen på meget kort varsel, en dag. 
Men det gjorde han virkelig fint. Det var mye engasjement og følelse i den talen, 
han har vært i heltidstjenesten i sørafrika i 60 år så han kjenner jo godt landet historie og utvikling.
 
Han fortalte at de i årenes løp har hatt flere Betel utvidelser. 
Da de bygde de nye Betel på de nåværende premissene, hadde daværende president Henscel spurt ham om han hadde bygd stort nok. 
Bror Muller svarte at det var han ganske så sikker på. De hadde mange tomme kontorer og plenti av ledig beboelsesrom. 
Så han var sikker på at det var ikke noe behov for å utvide på denne siden av Harmageddon. 
Så spurte han: Hva ville jeg ha svart en bror fra det styrende råd hvis han hadde spurt meg et lignende spørsmål i dag. 
Svaret: Jeg tror ikke det. Så de 700 betelittene de allerede har er tydeligvis ikke nok. 
Oversettelsesavdelingen hadde allerede for få kontorer og det var nå snakk om oversettelse til 4 – 6 nye språk. 
Så det var allerede snakk om et nytt kontor kompleks, og det ville igjen selvfølgelig medføre behov for ny boligfløy. 
Ja det er tydelig at Jehovas organisasjon ikke sitter og venter på at Harmageddon skal komme. Vi bygger oss inn i den nye verden.
 
Det var selvfølgelig mange interesante opplevelser fra Sør Afrikas historie. En eldre bror ble intervjuet, 
og han fortalte at han startet som pioner tidlig på 40 tallet 5 måneder før han ble døpt. 
Ting var ikke fult så formelt på den tiden. Han fortalte også at de etterhvert så et stort behov for å trene opp pionerer. 
Mange av dem var villige men de hadde svært liten insikt i hvordan de skulle forkynne. 
Så de skrev til bror Knorr og spurte om de kunne få starte opp en skole for pionerer. 
Bror Knorr svarte at det var bare EN skole og det var Gilead. Full stopp. Vell de så alikevell at de måtte gjøre noe, 
så de startet trnings sentere for pionerer, men passet seg vel for å kalle det skole. 
Pionerene ble kallt inn til 3 måneders trening, halve dagen på skolebenken og resten ute i tjenesten, 
og resultatene uteblev ikke. Det var stor sukksess. 
Noen år senere fikk de besøk av en sonetilsynsmann som sa at han hadde hørt så mye fint om den skolen de hadde for pionerer. 
Broren sa: Kjøre bror, vi har ingen skole her i landet, men ja vi gir pionerene trening. 
Han var livredd for at det skulle rapporteres tilbake til hoved kontoret at de hadde startet skole alikevel. 
Så skole hadde de ikke. Vel sonetilsynsmannen rapporterte om de gode resultetene de hadde fått ut av treningen av pionerene, 
så like etter fikk de brev fra bror Schroder om de ikke kunne sende over læreplanene. 
Noe som jo senere resulterte i at alle pionerer verden over nå får lov til å gå pionerskole.
 
Vi fikk også interesante rapporter fra flere forskjellige land. 
Vi fikk blandt annet vite at det verden over var 3.2% økning verden over ifjor.
 
Ei lita jente på 5 år i Canada var meget skuffet over at hun bare kunne få 5 traktater under forrige kampanje. 
De leverte hun jo fort, så hun gikk rundt og spurte om hun kunne få flere hos andre forkynnere, 
tilslutt hadde hun levert 64 stk.
 
En ung søster på 12 år i Nigeria gikk til læreren sin etter at denne hadde fortalt at vi lever videre etter døden. 
Hun leverte en brosjyre som fortalte hva Bibelen sier. 
I neste time ba læreren klassen om unskyldning for at han hadde lært dem usannheter om de døde.
 
Ei jente i 7 klasse i Zimbabwe studerer bibelen med 4 av klasse kameratene. 
Hun spurte læreren om hun ikke kunne få lov til å lese fra Min bok med Bibel historier for hele klassen. 
De hadde noen ekstra undervisnings timer om ettermiddagene så nå bruker hun noe av denne tiden til først å lese et kapittel fro klassen, 
så har hun forberedt spørsmål som hun bruker som grunnlag for en drøftelse etterpå.
 
En ung jente i Grekenland leverte et Våkn Opp til sin lærer og spurte om han kunne ta med noen til de andre lærerne også. 
Læreren sa Nei det kan du få lov til å gjøre selv og inviterte henne in på lærerværlset. 
Hun levert 14 blad og inviterte alle til områdestevnet. De kom alle på lørdagen og gav uttrykk for at de satte stor pris på programmet.
 
En søster i Rwanda fødte en sønn mens hun satt i fengsel. Hun kalte ham ”Stå fast og vær modig”. 
I dag 20 år senere levde han opp til dette navnet han tjener nå som alminnelig pioner og Menighets tjener.
 
En søster i Tyskland ble trakkasert på arbeidsplassen av en mannlig kolega. Da hun sluttet i den avdelingen, 
gav hun alle sine kolegaer en av våre bøker i gave. De fleste ble bare kastet, 
men den kolegaen som hadde trakasert henne plukket opp alle sammen og leste dem. 15 år gikk. 
En søndag hadde menigheten søsteren nå gikk en besøkende foredragsholder. 
Det var ingen annen en den samme mannen som tidligere hadde trakasert henne. 
Han hadde tatt sannheten som resultat av hennes gode oppførsel og bokgave og tjente nå som eldste.
 
Søndag var det et spesielt program i forbindelse med invielsen på et idretts stadium i Johannesburg 
hvor over 10 000 var tilstede pluss at 2 stevnehaller var knyttet inn via Telefon. Det var virkelig en kjempehelg.
 
Mandag fikk vi tid til litt sightseeing. Vi fikk lære litt om den Sør Afrikanske kulturen, veldig interesant. 
Men det beste var jo selvfølgelig at vi kunne fortsette å skaffe oss nye bekjentskaper med de andre vennen vi reiste med.
 
Etter en meget begivehetsrik langhelg i Johannesburg. Reiste vi tirsdag ned til Durban på østkysten. 
Her ble det tid til både strandliv og shopping. Så vi kan virkelig anbefale Sør Afrika som et meget godt ferieland.
 
Tar med en liten artig historie fra Colombia på slutten. En liten gutt var med sin mor i slakter butikken. 
Når han fikk se at det hang flere bilder av Maria og Jesus i butikken sa han ti slakteren: 
Jehova liker ikke at vi har sånne bilder. Neste gang han var med mor i butikken sier slakteren til ham: 
ser du at jeg har tatt ned alle bildene? Hvorpå den lille gutten svarte:Gratulerer!
 
Her i Uganda er det full fart. Vi hadde 7 % økning ifjor. Nå ser vi fram til sone tilsynsmennenes besøk i januar. 
Ja jeg sier mennene for de er faktisk to. Så det skal bli spennende. Alle misjonærene blir da invitert inn til Betel, 
og det er noe vi gleder oss til. Noen av misjonærene ser vi bare hver gang det er sone besøk.
 
Vi fikk også en formidabel nyhet her om dagen. 
Vi var allerde glade for at vi hadde fått tildelt 2 misjonær par fra siste Gilead klasse, 
men nå fikk vi vite at vi får 3 par til fra samme klasse, så totalt 10 nye misjonærer er nå på vei til Uganda. 
Så nå er vi veldig spente, for dette betyr at det antageligvis må opprettes nye misjonær hjem og også muligens 
omrokkering av de misjonærene som er her. Ja vi går spennende tider i møte.
 
Vi ønsker dere alle alt godt og Jehovas velsignelse.
 
Kjærlige hilsner og stor klem fra Carl Christian & Sandri
 
PS. Husk at vi er veldig glade for å høre fra dere. DS.

Never miss a thing. Make Yahoo your homepage.