Hallu Kjære Venner!! Her er vi tilbake igjen med litt opplevelser og nyheter fra vår lille verden her i Mbale. Skulle vi komme til å repetere en opplevelse får dere tilgi oss. ¤§§¤ Martha. Vi har studert for ett og halvt år (Hun hadde litt studie i Kampala før) Hun er en flink, intelligent dame som kansje noen av dere har hørt om før. Det var hun som ........................boldly forklarte til hele familien og ”Klanen”, etter en begravelse seremoni, at hun ville ikke koke blodet av.................... (i den tribe peier de å koke og spise den sammen i dødens minne), fordi det sto i bibelen at man ikke spise blod. Siden de fleste i hennes klan-familie er Pentekostals, spurte hun etter demmes Bibel og viste dem 1 Mos og 3 Mos. Så plutselig sto opp tanta hennes og sa: ”Jeg har vært Pentekostal Pastor i 25 år, og jeg kan si dere at jeg har ALDRI sett ett skrifsted i det Nye Testamente for kristne som har denne loven!” Så bladde Martha selfølgelig til Ap Gjern 15 og da tanta satt seg forsiktig igjen mens andre hentet andre Bibel oversettelser for å sjekke hva sto i dem. Så Klans sjefen sto opp litt, og sa: ”Nå har dere hørt det!! Hvis vi ikke vil få en forbannelse her i familien, grav akkurat nå et hul her, hellø blodet og som Gud sier, ................dekker vi det med ...............jord!! Og vi snakker ikke noe mer om det!!” Siden det, har Martha vært i to begravelser til, med hele familieklanen men ingen tør å si ett ord om blodet!! Så det går veldig bra med Martha, hun er med på den Teokratiske Skolen og første Lørdagen i Juli hadde vi gleden med å snakke sammen med de eldste får spørsmålene til udøpt forkynner!!! Lørdagen etter gikk vi sammen på feltet for første gang!! Vi fikk en del gjenbesøk, veldig oppmuntrende!! ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- ¤§§¤ Min kjære Fatuma, muselim. Hun var den første personen Carl Christian snakket til, den første dagen vi gikk i Luganda distrikt. Siden det, 2 år nå, har vi studert sammen... hun er en forsiktig dame, liker å gjøre ting korrekt, uten å forstyre andre, veldig bra, men hun har fryktet å komme på møtene. Jeg har bedt Jehovah om jeg skulle fortsette studiet eller ikke, men en dag hun sa: ”Sandri, hjelp meg å be Jehova så jeg kan bli sterk og ta mot” En annen gang, da hun leste Jakobo 4:8 spurte hun: Hva betyr ”ubesluttsom”? Jeg forklarte.... ”Åååå... det er meg... jeg frykter!” Så hun har hatt en lang kamp med segselv, men så snakket vi åpent igjen om det og jeg prøvde å oppmuntre henne såååååå godt jeg kunne... Hun pustet dypt og sa: Denne gangen jeg LOVER jeg skal komme, men jeg lover ikke til deg, men til Jehova!!” Vi ba hele uka om at hun ikke skulle miste mot! Og som hun lovte, kom hun på Søndag!! Vi sat sammen, hun noterte, i Vaktårnet studiet, plutselig var hennes hånd oppe!! 4 kommentarer gav hun!! Carl Christian kastet et glad blikk til meg, da avsnittene ”svømte” i bladet mitt fra den ene siden til den andre... J ja!! Dette var en stor seier for henne!! Vi er kjempe glade!! Til min høyre satt en ny dame som også kom for første gang, hun var av samme stamme som Fatuma ”The Basogas” så glade snakket de på språket sitt, Lusoga. Søstrene kom og hilste varmt på Fatuma, og hun selv gikk å hilste på andre... bløte øyne og glade hjerter!! Uken etter, kom hun igjen og kommenterte!! Ja!! Vi er kjempe happy JJ! ¤§§¤ Dagen etter denne store Søndagen, drog jeg til min kjære Agali, som dere vet, tok hun dåpen i Februar! Som jeg har fortalt før, hun forlot jobben på en vel kjent skole hvor hun måtte jobbe før og etter hver møte. Nå, selger hun sesamfrø boller i forskjellige steder i Mbale, noe som gir henne mere penger og mye mere fritid!! Siden vi skulle ha besøk av kretstilsynsmannen i August snakket jeg hele July om muligheten for å være hjelpepioner i August. Da vi avsluttet studiet reiste hun seg og tok opp et ark...” Sandri kan du hjelpe meg å fylle ut denne søknaden(for hjelpepionertj.)” Den er på engelsk og hun snakker bare Luganda. Wao! For en glede!!! Imens jeg oversatte og hun fylte ut med sine egne ord (hun lærte ikke å skrive før hun lærte sannheten) takket jeg Jehovah for han lar oss få lov til å være her, i en slik flott tildeling med slike flotte personer som er villige til og glade for å lære. Hun fylte like godt ut Agusito ne Seputemba 2 måneder med en gang Etterpå fortalte hun meg timeplanen sin. Mandag formiddag studerer jeg med deg, ettermidagen jobber jeg. Tirsdag til lørdag forkynner jeg om formiddagen og jobber om ettermiddagen, søndag er det møte og om ettermiddagen vasker jeg huset. Dette er veldig bra når en tenker på at hun kommer fra en kultur hvor planlegging ikke er veldig vanlig særlig når det kommer til tid!!!! Hun hadde allerede planlagt og telt sine timer. JJ En dag vi var ute i tjenesten kommer plutselig en dame låpende nedover gaten vi jobbet i og roper på meg. ”Dere må være så snille å komme til mitt hjem også. Dere skjønner jeg var ikke hjemme den dagen dere kom til mitt. Men jeg vet at dere er her på tirsdager så jeg har de to siste ukene lett etter dere. Vi er to venninder som har mange spørsmål fra Bibelen.” Vi tok selvfølgelig imot invitasjonen og satt i hennes lille hjem i 1½ time. Da måtte vi videre for jeg hadde studier som ventet. Da sier hun. ”Så synd dere må gå, jeg skulle ønske dere kunne sitte hele ettermiddagen også for vi har fortsatt mang spørsmål.” vi kunne med glede forsikre henne om at vi skulle komme tilbake. Sandri gikk tilbake tirsdagen etter og hun ble riktig grill i 2 timer med spørsmål om sjel og ånd. De fortalte at de hadde spurt flere pastorer uten å få noe svar, og var nå glade for endelig å forstå hva Bibelen sier om disse spørssmålene og et studium er nå opprettet. Dvs. De har så mange dype spørsmål at vi ikke har hatt mulighet til å starte i kap. 1 men har brukt boka til svare spørsmål om Guds navn, Sjel, Ånd, himmel og helvete. Men vi ble enige om at neste gang skulle vi prøve å bruke boka for å få litt bedre struktur. På lørdag traff jeg en ungdom som fortalte meg at han var født på ny. Jeg sa at det var jo fint men spurte om han viste hva Guds navn var. Ja sa han det er Gud det. Vel sa jeg skal vi se hva Bibelen sier: Så gikk vi til 2 Mosebok 3:15. så spurte jeg tror du det er viktig at vi bruker dette navnet. Mt.6:9 kan vi be om herliggjørelse av et navn vi ikke kjenner. Kan Gud lytte til vår bønn når vi ber om noe vi ikke vet hva er. Så gikk vi til Rom. 10:13 ”enhver som påkaller Jehovas navn skal bli frelst” Så ser han på meg og sier, ”det betyr jo at jeg må bli frelst på nytt” Det er flott å se hvordan Bibelen virker på oppriktige mennesker. Siste helga i August hadde vi område stevne i Torroro. Vi har slitt mye med dårlig lyd de siste stevnen, så denne gangen sendte selskapet et helt nytt lydanlegg, og jeg (Carl Christian) fikk ansvaret for at det fungerte. Problemet er jo selvfølgelig ikke anlegget, men de som styrer det. Så nye brødre måtte læres opp. Problemet er bare at all vil ”klå” på alle knotter. Så først måtte jeg gjøre veldig klart at det bare var de brødrene jeg hadde valgt ut som kunne røre anlegget, så det ble satt opp vakt ordning i pausene. Et annet problem var at når brødrene først satt ved spakene så konsentrerte de seg mer om programmet en lyden, og de gikk jo ikke plutselig hadde vi demonstrasjon mens broren ”glemte” å skru på mikrofonene, så ny regel! Ikke lov å notere og ikke lov å slå opp i Bibelen. Det hjalp veldig. Men det var med skjelvende knær jeg forlot lydanlegget lørdag ettermiddag for å holde posten min, hvordan skulle dette ende. Det gikk veldig fint, de to brødrene hadde skjønt poenget og derfra og inn kunne jeg slippe ned skuldrene og kose meg over å se hvordan disse unge brødrene vokste med oppgaven. Fredag ettermiddag hadde vi et kolosalt skybrudd. Hallen vår er uten side vegger bare blekktak for å beskytte mot sol og regn. Dere kan jo bare prøve å forestille dere den infernalske lyden som produseres av et realt skybrudd. Intet lydanlegg i verden kunne overdøve det bråket, så vi måtte avbryte programmet for en ½ time, men alle var glade og fornøyde de, var jo på stevnet. Og siden vi allerede var på overtid så var det ingen som brydde seg om tiden, så ettermiddagsprogrammet endte til slutt en time etter programmet. De eneste som var litt frustrerte var oss misjonærene, de andre 1000 brydde seg ikke om det i det hele tatt. Vi så 26 reise seg og svare på dåpsspørsmålene lørdag formiddag, dobbelt så mange som i fjor. Søndag hadde vi 1124 tilstede på ettermiddagens program 400 flere en noen gang tidligere. Skuespill er jo som vanlig et stort høydepunkt. Morsomt å se hvordan publikum lar seg rive med. I senen hvor to men står og ser på alle bøkene som brennes i horisonten stod de å så bakover i salen. Først så reiste et par barn seg for å se hva som forgikk bak i salen, så flere og flere, tilslutt sto hele framre del av salen og prøvde å finne ut hva som skjedde der bak, til stor forlystelse for resten av tilskuerne. Siden vi ikke hadde egen bil denn gangen, kunne vi jo ikke tilby skyss til studiene våre, men det var flott å se at flere kom likevel. En ungdom ønsket å reise, men han viste ikke om han ville greie å få tak i nok penger til transport. Så jeg sa til han at prøv å skaffe penger så du kommer deg til Tororo. Du tror vel ikke Jehovah vil la deg bli igjen i Tororo når du har gjort deg den store anstrengelsen å reise ned dit. Han kom alle tre dagene, søndag ettermiddag fortalte han litt nervøst at han ikke viste hvordan han skulle komme seg hjem. Jeg fortalte han at han kunne bare gå å sette seg i en av minibussene som fraktet vennene hjem. Noen brødre i Norge hadde nemmelig gitt en gave til mgh. slik at alle som var på stevnet fra vår mgh. fikk gratis hjemreise, noe som selvfølgelig alle vennene var svært glade for. Noe annet vi er veldig glade for og tror kommer til å bety mye for økningen her i distriktet er at forrige gang kretstilsynsmannen besøkte den engelske mgh så ble det bestemt at det skulle åpnes en ny engelsk mgh i den nye rikets salen på andre siden av byen. Det er også bestemt at vår gamle Rikets Sal skal selges og det skal bygges ny. Den nåværende ligger utenfor vårt distrikt, men nå er det bestemt at den nye salen skal bygges midt i vårt kjerne distrikt litt nord for sentrum kaldt Namakwekwe, og da blir det høyst sansynlig både engelsk og Luganda der også, og det ligger allerede i kortene at på sikt skal det bygges en tredje Rikets Sal i Mbale. Med utgangs punkt i dette har vi leid et klasse rom i Namakwekwe. Vi har nå hatt to søndagsmøter der og det har vært stor suksess fra første stund. Vanligvis på søndager har vi vært rundt 70 på møte. Første søndag var 36 i Namakwekwe som gav en total på 94 stk. Så det ser veldig bra ut. Vi har også mottat årsrapporten for Uganda 6% økning 4706 fork i August 166 nye pionerer siste tjeneste år. Og vi leder nå over 12 000 studier så det er store muligheter for vekst. Vi hørte også at våre brødre i Burundi hadde 12% økning, det blir spennende å se verdensrapporten. Et par ord om Kazakstan. Vi har et par fra vår Gilead klasse der. Situasjonen er ikke enkel der. De fortalte at det er veldig vanskelig å få leid møtelokaler, og der de får leid er prisen så høy at de må ha vaktårn studiet uten lesing ikke offentlig foredrag, Tjenesteskole uten elevtaler, fordi de ikke har råd til å betale for hele den tiden et helt møte ville tatt. De frotalte at i en naboby hadde de bygd et riketsal kompleks med tre Rikets saler, så i år planla de å holde område stevne der siden de ikke fikk tillatelse til å leie et større lokal. 2 uker før stevnet kom myndighetene og stengte Rikets Salen. De hadde trepanel foran radiatorene så myndighetene sa at pga av brannfaren måtte salen stenges. Interesant nok benyttes de samme trepaneler på de fleste av byens skoler uten at disse blir stengt. Brødrene gikk raskt til handlig. Trepanelene ble kastet ut og Rikets sal ble pusset opp på 5 dager. Men da kom myndighetene med et nytt argument. Rikets Salen hadde ikke lynavleder (en 2 etasjes Bygning???) Salen ble stengt for 6 måneder. Kazakstan er delt opp i 14 Stater. Denne Rikets Salen var den offisielle adressen for Jehovas vitner i denne staten, så siden salen og adressen var stengt, forbød myndigheten raskt Jehovas vitners arbeid i denne staten. Flere av vennene er alerede arrestert og ilagt høye bøter. Men Satan kan selvfølgelig ikke stoppe arbeidet. 14 dager senere ble det arrangert et ekstra stevne i nabostaten for disse vennene og de var glade for å nyte godt av Jehovas omsorg. Så la oss ha brødrene i Kazakstan og andre steder hvor arbeidet er forbudt i våre bønner. Kjære venner vi sender våre kjærligste hilsner til dere alle og ber om at Jehovas må velsigne deres harde arbeid for Rikets interesser. Spesielt takk til alle dere som har sendt oss hilsninger og opplevelser hjemme fra. Det gleder oss virkelig å høre at det også i Norge er full fart. Så forsett å sende osshilsninger og opplevelser gjerne med inkluderte bilder. Hilsen Carl Christian & Sandri JJ