Kjære venner!

Håper det står bra til med dere alle. Jeg og Sandri har så bra som vi kan ha det her i Jinja, vi trives godt. Som vanlig er det veldig travelt, og det er jo slik det skal være når man tjener Jehova.

I Desember var vi i Nairobi på det internasjonale stevnet der. 35000 tilstede med delegater fra fjern og nær. Det var jo også en stor delegasjon fra Norge og det syntes vi jo var ekstra stas. Veldig hyggelig å treffe igjen gamle kjente men også å stifte nye bekjentskaper. Veldig moro var det å snakke med flere som var interesert i å reise ut og tjene der behovet er større. Flere har siden tatt kontakt og snakket frampå om å komme en tur til Uganda og det er jo noe vi gleder oss over.

I Januar hadde vi to kretsstevner både Luganda og Engelsk her i Jinja. Engelsk hadde 250 tilstede og 1 døpt, mens Luganda hadde 477 tilstede og 8 døpt. I tillegg hadde vi også sonebesøk i januar. Det er en stor ting for oss misjonærer. Da inviteres nemmelig alle misjonærene i landet inn til hovedstaden Kampala til det spessielle foredraget som holdes. og tillegg så har sonetilsynsmannen et eget møte med alle oss misjonærer, veldig oppmuntrede. I år hadde vi to brødre: bror David Sinclair som kommer fra Brooklyn og bror Bob Hart som tjener som koordinator ved Betel i Kenya.

Tirsdag kveld var vi samlet 1100 venner i en av de to stevnehallene i Kampala (for dere som ønsker litt mer info om stevnehallene og hvorfor det er to stevnehaller i en og samme by se årboka for i år). Onsdag var den store dagen for oss misjonærer. Kl 8.00 troppet vi opp på betel da var det kaffe å få og flere av søstrene hadde tatt med deilige kaker, så det var jo den kalori bomba til frokost. Så moro å se alle misjonærene samlet på et brett (det skjer jo kun når vi har sonebesøk) noen av de nyeste traff vi for aller første gang mens andre hadde vi ikke sett på 3 år. Så det var mange omfavnelser og gledestårer, og høyt støynivå. Kl.10.00 hadde vi vårt møte som varte en time, og etterpå var det tid til å prate med og bli litt bedre kjent med de besøkende brødrene og deres koner. Kl.12.00 var det Misjonærlunsj med Betel familien. Etter lunsj var alle misjonærene invitert til misjonærhjemmet i Kampala, hvor vi holdt fet gående til det ble kveld. Meget oppmuntrende dag.

Hadde lyst til å dele noen av opplevelsen som ble fortalt under besøket.

En av misjonærene fortalte at under et besøk til en liten gruppe (de er i reisetjenesten) så var de travelt opptatt i tjenesten og prøvde å invitere så mange som mulig til møtet på søndag, men distriktet var stort og forkynnerne få. Men de skulle få hjelp fra uventet hold. Plutselig så hører de en høyttaler bil komme. Budskapet: Jehovas vitner har et viktig budskap som alle må lytte til. På søndag holdes det et viktig møte hvor alle er invitert. Møtet avholdes ikke på vanlig sted men i det og det lokalet (møtene avholdes nemmelig vanligvis i et privat hjem men denn uken hadde de leid et lokale siden det var besøk av kretstilsynsmannen og de håpet at mange ville komme). Det viste seg at en av de personene de hadde forkynt for den samme morningen hadde blitt så impomert over det han hørte og syntes dette var så viktig at det måtte han dele med alle som bodde der i byen, han eide en høyttalerbil, så på eget initiativ tok han bilen sin og reiste rundt hele byen og informerte om møtet som skulle holdes på søndag.

De følgende opplevelser ble fortalt av bror Sinclair.

Temaet for hans foredrag var ”Vil du leve under Guds rike”

Hvis vi vil leve under Guds rike da må vi allerede nå leve som en av Guds rikes undersåttere. Vi må legge av den gamle personlighet og ta på den nye. Kol.3:9,10

En eldstebror i portugal jobbet på et hotell og hadde oppsyn med at alle rommene var i orden, og hvis det var noen klager så var det hans ansvar å ordne opp. Mange av de verdslige kvinnene som bodde der hadde selvfølgelig umoralske hensikter. En dag prøver en kvinne seg på broren men akkurat som Josef flyktet han fra situasjonen. Kvinnen ble så fornærmet at hun gikk direkte til hotell direktøren og sa at denne broren hadde fornærmet og misbrukte henne. Hvordan reagerte direktøren? ”Det er umulig han er et av Jehovas vitner, så du lyver hvis du på noen som helst måte prøver å klage på ham eller sverte han på andre måter står Koffertene dine på gata umiddelbart. Hotell direktøren hadde latt seg imponere av brorens gode oppførsel til enhver tid.

I et afrikansk land kom en mann inn for å kjøpe briller. Da han skulle betale oppdaget han at brillene var dyrere enn han hadde beregnet, så han fortalte selgeren at han ikke hadde nok penger. Selgeren spurte hvorfor han trengte briller. Mannen sa at ham skulle studere Bibelen med Jehovas vitner, så Han trengte brillene for å lese Bibelen. ”Å Jehovas vitner ja de er til å stole på så gi meg de pengene du har så kan du komme innom med resten når du får dem.

En bror i Irland så en taxi sjåfør lese bibelen, så han gikk bort og henvendt seg til ham. Det viste seg at mannen var fra Etiopia så selvfølgelig spurte han: Forstår du det du leser? Broren fortalte at han kunne hjelpe ham med å forstå Bibelen så han gav sjåføren sitt tlf. nummer og sa at hvis han var interessert i å forstå hva han leste så var det bare å ringe. Når han kommer hjem ringer etiopieren. Han sier: dette fungerer kvikt. Det er bare fire timer siden jeg fikk en Bibel og begynte å lese den og allerede har jeg fått en Bibel lærer. Etiopieren begynte snart å komme på møtene og etter 6 måneder kommer han på alle møtene og han bruker taxien sin til å bringe andre til Rikets sal.

Hvor mye kunnskap er nødvendig for å kunne forkynne? Følgende opplevelse viser at om vi bare kan lære mennesker et skriftsted så vet de mer en de fleste andre.

Diana i USA hadde takket ja til et studie. Hun lærte at guds navn er Jehova. Etter det tredje studiet ringer hun begeistret til sin søster Susan som ikke vet at søsteren studerer med Jehovas Vitner og forteller henne at Salme 83:18 sier at Gud har et navn, Jehova. Susan jobber som servitør på en restaurant. En dag kommer en pastor inn med prominente medlemmer av hans kirke. Idet de skal spise spør han Susan om hun også vil høre på når de skal be for maten. ”Ja” sier hun: ”men da vil jeg be”. ”Ok” sier pastoren. Etter bønnen spør pastoren: ”er du et av Jehovas vitner?” ”Nei hvorfor spør du om det” ”Du brukte navnet Jehova i bønnen din.” ”Ja men det er fordi Bibelen sier at det er Guds navn sier Susan” ”Det har jeg aldri sett” sier pastoren. ” ”Har du Bibelen din her” ”Vel jeg har en i bilen.” ”Så hent den da” Bibelen blir hentet og pastoren blir pinlig berørt når han ser Jehovas navn i sin egen bibel og må innrømme for medlemmene av sin egen kirke at det viste han ikke. Alt Susan kunne var et vers i Bibelen, men det var mer en nok til å avlegge et kraftig vitnesbyrd for den såkalte pastoren. Så det viser tydelig hvor viktig det er at vi prøver i det miste å få leste et bibel vers og forklare det på så mange dører som mulig.

Mt6:33

En spesial pioner i Nairobi Kenya var ute i tjenesten en morgen når han blir fortalt at noen har brutt seg inn i rommet hans og stjålet alt han eier. I en slik situasjon ville det jo være naturlig å løpe hjem for å se hva som har skjedd. Hva gjorde broren? Han resonerte som så at hvis de allerede har stjålet alt jeg eier så er det jo ingen vits i å gå hjem, så han fortsatte i tjenesten. Senere på ettermiddagen er han på en annen kant av byen og han ser noen som kommer gående med en stor bylt på hodet i noe som ligner veldig på jakka hans, når han ser etter ser han skoene sine også. Det er tyven som kommer gående rett mot ham. Broren får tak i ham og får tilbake alt som var stjålet fra ham. Han sa at:” nå har jeg virkelig sett Jehova oppfylle Mt 6:33.”

Fritids aktiviteter som i og for seg er flotte kan ofte bli til et problem fordi de tar for mye tid. En ung man i Guatemala begynte å studere, men han var veldig glad i å spille fotball, så han lot fotballen komme først. En dag han var på vei ut for å spille fotball så han broren komme for å studere med ham, så han hoppet fort opp i et tomt oljefat og regnet med at broren fort ville forsvinne siden han ikke var hjemme for han ville ikke miste fotball kampen sin. Broren gikk opp til døra og kona kom ut og de fikk en flott samtale. Broren forkynte for kona i over 1 time, mens han hele tiden satt nede i oljefatet, men han var ikke alene i oljefatet det var nemmelig fullt av maur. Han lærte leksa si, studie først fotball etterpå.

Sinclair trakk også fram et interessant punkt om klesdrakt. Han spurte hvor kommer en slik crazy mote som zagging og det å luffe rundt i sko uten skolisser fra. Fengslet. I mange fengsler blir fangene fratatt belter slik at buksen sklir ned og også skolisser slik at de ikke skal kunne ta selvmord eller skade seg eller andre på andre måter. Så spurte han: ”ønsker vi å gå rundt og se ut som om vi er straffedømt.”

 

Vi har akkurat begynt å reise ut til en liten landsby hver torsdag for å støtte opp om møtet i en liten gruppe på 11 forkynnere, de har 35 som kommer på søndagsmøtene og det ledes over 80 studier der ute, så det er et enormt behov, men for tiden så er det bare en menighets tjener som bor der så vi ble spurt om vi kunne hjelpe til, i første omgang for 2 måneder så får vi det hvordan det går.

Vi ønsker å takke all dere som sender oss noen ord fra hjemlandet vi gleder oss like mye hver gang det kommer nyheter denne veien så fortsett å skrive selv om ikke vi greier å gi individuelle tilbakemeldinger hele tiden.

Kjærlig hilsen fra Ugandianerne

Carl Christian & Sandri